I dagens vers blir vi minnet om den vakre syklusen av trøst som strømmer fra Guds hjerte. Han beskrives som «barmhjertighetens Far» og «all trøsts Gud». Hans medfølende natur er kilden som trøst strømmer rikelig fra. Guds trøst er ikke bare for vår personlige erfaring, men har et større formål – å utruste oss til å trøste andre. Vi blir trøstet i våre vanskeligheter slik at vi kan gi den samme trøsten til andre som sliter.
Tenk på de gangene Guds trøstende nærvær omsluttet deg i øyeblikk av fortvilelse eller usikkerhet. Disse opplevelsene var ikke bare til din fordel; de var ment å utruste deg til å være en kilde til trøst for andre. Som mottakere av Guds trøst er vi betrodd et hellig oppdrag. Vi er kalt til å være kanaler for Hans trøst, bringe fred, håp og oppmuntring til de rundt oss som står overfor sine egne prøvelser. I denne guddommelige utvekslingen oppdager vi den dype sannheten om at Guds trøst mangedobles gjennom oss. Når vi gir Hans kjærlighet og trøst til andre, blir vi instrumenter for Hans nåde, og Hans trøst fortsetter å strømme, berøre liv og bringe helbredelse til sårede sjeler.
I dag må vi omfavne vår rolle som trøstere, vel vitende om at når vi deler den trøsten vi har mottatt, deltar vi i Guds vakre plan om å utvide sin kjærlighet og medfølelse til en verden som lider.
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst som vi selv trøstes med av Gud(2. Korinterbrev 1:3–4)
La oss be
Herre, all trøsts Gud, vår aller nærmeste hjelp i nød, vær meg nær. Se på meg med din barmhjertighets øyne, trøst meg med din følelse av nærvær, beskytt meg fra fienden og gi meg tålmodighet i min nød. Gjør meg frisk igjen og led meg til din evige herlighet, så jeg kan trøste andre ved Jesus Kristus, min Herre. Amen.